Hvordan fremstilles kjønn og identitet blant unge forfattere i dag?
Sammen med stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU Per Esben Myren-Svelstad, skal Johansen og Moe skamløst vende blikket innover mot kropp, identitet og selvopptatthet. Hva ønsker de å fortelle oss, og hvorfor skriver de?
Foto av Tor Stenersen
Kenneth Moe debuterte med Rastløs (Pelikanen, 2015). For romanen ble han tildelt Tarjei Vesaas debutantpris i 2016. I hans litteratur finner vi en tendens som gjenspeiler mye av vår samtidige litteratur: en undersøkelse av ensomhet, depresjon, begjær og kjærlighetssorg. Samtidig peker boken utover det individuelle og vonde gjennom skriveprosjektet, som både fungerer som redning og hindring i en absurd tilværelse.
Foto av Frank Michaelsen
Martine Næss Johansen er forfatter av Hvite Jenter kan ikke synge blues (Vigmostad og Bjørke, 2015). Her følger vi Junes reise gjennom Europas storbyer. Boken stiller eksistensielle spørsmål om identitet, kjærlighet, seksualitet, legning, politikk og klassereise. Denne romanen skiller seg ut ved at forfatteren tar sikte på å skildre en problemfri skeivhet: hovedpersonen veksler mellom gutte- og jentekjærester uten at dette tematiseres. Hvite jenter kan ikke synge blues beskriver kunstens og de unges nye Europa. Og forener blues, beatpoesi, ungdommelig frustrasjon og europeiske togturer med et rocka østkantspråk.
Samtalen finner sted den 17. september på Sosiologisk Poliklinikk klokken 15:00.