Når jeg blir voksen skal jeg bli lærer. Før tenkte jeg at jeg skulle bli forfatter, og det var derfor jeg startet på Nansenskolen høsten 2015. Fordi jeg ville skrive. Men i tillegg til undervisning i skrivekunst er det en rekke andre fag på Nansenskolen. Blant annet hadde vi fellesforelesning hver mandag om alt fra Vietnamkrigen, til jordmødre i Afghanistan, til Alf Prøysen og Agnar Mykle. Og noen av disse ble holdt av tidligere rektor Inge Eidsvåg. Den første uka på skolen stilte han seg foran podiet, der «Fritt Ord» prisen var limt fast, og fortalte vi som var nybakte nansenelever om Nansenskolen. Alle som en ble betatt. Det er nemlig ikke rart at det var Inge Eidsvåg Trine Vollan valgte å filme da hun lagde filmen «Den gode læreren». Inge snakker med litt skjelvende stemme og bestemte håndbevegelser, og jeg kan høre han snakke om hva som helst å sitte trollbundet.
Inge Eidsvåg har undervist nesten hele livet. På Nansenskolen fortalte han om gangene han fremførte prekener for bestemoren sin som liten, den tiden han ville bli prest. Men jeg tror det er lærer han var skapt for å være. For når Inge Eidsvåg snakker så føler du deg sett. Og han sitter inne med store mengder kunnskap og visdom, om det aller meste. Da pedagogikk-klassen min så filmen om han tidligere i høst, ble en av vennene mine så rørt at hun felte en tåre, og hun hadde aldri møtt hanselvfølgelig, fikk en klump i halsen og lurte på om jeg kunne ta en svipptur til Lillehammer.
Jeg unner alle en bestefar som Inge Eidsvåg. Eller kanskje enda mer unner jeg alle en lærer som Inge Eidsvåg. Siden jeg aldri kan se meg selv utenifra vil jeg aldri vite om jeg gir mine elever den samme tryggheten som Inge stråler fra seg når han underviser, men jeg kan drømme. Forfatterdrømmen er lagt på bokhylla for en stund, men denne drømmen vil jeg ikke legge fra meg med det første. Jeg vil legge den under juletreet. For selv om jeg har hørt Inge snakke mange ganger, har jeg aldri lest noen av bøkene hans. Og det skammer jeg meg egentlig litt over. Så til jul ønsker jeg meg «Den gode lærer – i liv og diktning», både i håp om at jeg kan lære meg noen triks, for å dra tilbake til året på Nansenskolen og for å høre historien om sommerfuglene enda en gang. For når jeg blir voksen skal jeg bli lærer, og før den tid vil jeg lære av de beste.