I vår skrev jeg bacheloroppgave, og jeg kalte den «Reis hvis du må» etter Helga Flatlands debutroman. Bacheloren min handlet om jenter som flytter fra bygda, og søker nye muligheter og kunnskap i mer urbane strøk. Jeg spurte dem om de noensinne ville flytte tilbake. Men jeg hadde aldri lest Flatlands bok, jeg bare likte tittelen og visste sånn cirka hva den handlet om. Og litt flaut er det jo å kalle bacheloroppgaven sin opp etter en bok man ikke har lest, så for å endre på det har jeg denne sommeren lest nettopp «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» av Helga Flatland.
Heldigvis har jeg oppdaget at det er en god del som går igjen i Flatlands bok og min bachelor. Den virkelige hovedkarakteren er nemlig den samme, bygda. Selv om Flatland (og jeg) undersøker enkeltpersoner, er forholdet til bygda gjennomgående. I sentrum av Flatlands fiktive univers finner vi guttene Tarjei, Trygve, Kristian og Bjørn, alle guttene på deres trinn på grunnskolen. Når de alle er ferdig med skolen drar de sammen i militæret, for så å dra til Afghanistan. Bare en av dem kommer tilbake i live. Men boka handler også om naboer, foreldre og søsken. Her er det bryllup og konfirmasjon, barnefødsel og begravelser, forelskelser og jaktulykker. Boka handler om de som ble, de som dro, de som kom tilbake, og de som døde.
Bygda blir ofte skildret som en idyll, der alt er stille og langsomt med naturen rett rundt hushjørnet. Bygdeidyllen finner vi igjen hos Flatland, spesielt når tilflytteren Karin ankommer bygda. Samtidig er lysten til å dra fra bygda også skildret. Bokas første og lengste kapittel handler om Tarjei. Han vokser opp som yngstemann på en gård, men faren forventer likevel at det er Tarjei som skal ta over gården og kuene. Men Tarjei lengter bort og ut mot nye muligheter. Så skyter han noen i hodet ved uhell og forventningene han føler fra de rundt seg vokser, slik at han blir og søker seg til landsbruksskolen. Tarjei drar først fra bygda når han blir innkalt til militærtjeneste, og får jobbet med dyr som han ikke må sende på slakting. Kristian foreslår at de fire guttene drar til Afghanistan. Min hovedkonklusjon i bacheloren handler om hvor viktige venner er når man drar fra eller tilbake til bygda. Hos Flatland ser man også dette. Hovedmotivasjonen til å dra ligger i at alle fire guttene drar i krigen med tanker om at de kommer til å være sammen. Mulighetene for guttene på bygda er begrenset, og med en lengsel mot eventyr og spenning borte fra det gamle kjente uten særlig tanker om farene det kan innebære.
Det er sorgen som er fellestrekket mellom alle personskjebnene Flatland skildrer i romanen. Hun skriver godt om hvordan én enkelt hendelse påvirker et lokalmiljø. Første kapittel om Tarjei føles som en bok i seg selv, så kommer de neste kapittlene med ulike perspektiv på hendelsene. Så hvis du noensinne har lest en bok med et perspektiv og gjerne kunne tenkt deg å lese historien fra andre karakterperspektiv er det akkurat dette du får hos Flatland. Samfunnet på bygda er annerledes enn det som finnes i byen, mener sosiologen Ferdinand Tönnies. På bygda, hevder han, er mennesker bundet sammen gjennom livet og forblir tett knyttet, til tross for alt som separerer dem. Det ser vi tydelig også hos Flatland, som skildrer personer som er både tett på og lenger unna tragedien som skjer, men som uansett får livene sine endret.
«Bli hvis du kan. Reis hvis du må» er en bok for deg som vil lese om bygdas og livets ulike sider og å komme tett innpå ulike karakterer som er bundet knyttet til hverandre. Dette er en bok om en bygd og menneskene som utgjør samfunnet der, og hvordan de alle blir påvirket av samme hendelse. Og er du interessert i moderne maskulinitet og hvorfor noen kunne finne på å frivillig reise inn i en krigssone, er «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» en spennende utforskningen av temaet.
I år blir Foreningen Norden 100 år, og vi i Litterært Kollektiv feirer med å publisere våre nordiske favoritter som anbefalt sommerlesing under vignetten “Fra den nordiske bokhylla til”
Fra den nordiske bokhylla til Hanna