I påsken leser nordmenn krim, går på ski og forlater appelsinskall i løypa. Hvorfor leser, hører og ser vi krim i påsken? Noen trekker linjer til reklamekampanjen for “Bergenstoget plyndret i natt” som dukket opp i aviser på palmesøndag i 1923, som førte at flere trodde toget virkelig var plyndret (Aftenposten, 2010). Men hvem vet? Det er hvert fall ikke noe allment, engelskmennene har sin krimhøytid i jula. Selv om krim er en av de mest leste sjangrene i Norge, er det ofte sett ned på – det er ikke så mange litteraturstudenter som skriver master om en krimroman. Men jeg er ingen litteraturstudent, og dette er ingen masteroppgave, og jeg elsker mysterier og spenning og å gjette hvem som har gjort det.
I et forsøk på å finne krim en litt utypisk krim har jeg plukket opp Donna Tarts «The Secret History» eller “Den hemmelige historien”. Dette er ikke en bok der morderen blir avslørt på siste side, men heller på første, dermed en omvendt krimroman. “The Secret History” handler om de mørke krokene i akademia og følger seks gresk studenter ved et college nord i USA, og er full av referanser til klassiske tekster og myter. Vi følger hovedpersonen Richard, en utenforstående som lyver på seg penger og storhet når han blir en del av den mystiske gruppen med gresk studenter. Den karismatiske greskprofessoren sjarmerer både Richard og de andre greskstudentene, og forteller dem:
«Beauty is terror. Whatever we call beautiful, we quiver before it. And what could be more terrifying and beautiful, to souls like the Greeks or our own, than to lose control completely? To throw off the chains of being for an instant, to shatter the accident of our mortal selves? Euripides speaks of the Maenads: head thrown I back, throat to the stars, «more like deer than human being.» To be absolutely free! One is quite capable, of course, of working out these destructive passions in more vulgar and less efficient ways. But how glorious to release them in a single burst! To sing, to scream, to dance barefoot in the woods in the dead of night, with no more awareness of mortality than an animal!»
Denne oppfordringen om å leve fritt og ukontrollert går rett hjem hos greskstudentene. Når de i helgene drar sammen til et sommerhus på landet, våkner Richard opp til at vennene har fått både skrubbsår og blåmerker i løpet av natten. Inspirert av greskprofessorens ideer går de ut i skogen for å oppleve religiøs ekstase og å utføre seanser ala den greske guden Dionysos. De nattlige eventyrene i skogen fører til mord, og kan man begå ett, så kan man vel begå to?
Ikke bare er dette en roman der man kan kjenne igjen studentlivet, fagene, menneskene, festene og ensomheten, men den viser frem klassikerne og mytene. For de som kjenner dem godt får mytene kanskje et nytt lag med mening, mens det for andre blir et første kjennskap med antikke ideer. “The secret history” rommer likevel mye mer enn studier og greske klassikere, her behandles også mørket som finnes i alle mennesker, makten som ligger i hemmeligheter – og godt gammeldags drap.
Kilder: Aftenposten. (2010, 29. mars) Derfor leser vi påskekrim. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/norge/i/PRBaz/Derfor-leser-vi-paskekrim
Opp mot påskeferien introduserer vi i Litterært Kollektiv mulig påskelesning under vår vignett “Fra bokhylla til”!
Kanskje får du noe tips til hva som kan være med i påskesekken?
Fra bokhylla til Åshild: “Den hemmelige historien”
Fra bokhylla til Einar: En festkaramell av en krim
Fra bokhylla til Andrine: Å lese eller ikke lese krim?
Fra bokhylla til Hanna: “Alt er mitt”
Fra bokhylla til Siri: Krimmens Hemingway
Fra bokhylla til Andrea: “Tretten makabre fortellinger”