Skrevet av Guro Slåstad
Foto: Gry Dahl
Ingeborg Tiltvik (24), kjent under artistnavnet Ingeborg Oktober, har som oftest en notatbok i veska.
Visetekstene hennes er gjerne sammensatt av linjer hun har notert ned på ulike tidspunkt, eller skrevet
i ett eneste «emosjonelt utbrudd».
– Jeg har mange innfall spredt utover i bøkene mine og på demoer. Innfallene kommer som oftest bare, og da må jeg bare klare å skrive det ned før jeg glemmer det. Det vanskelige er å finne samspillet mellom melodiene og tekstene. Å få dem til å høre sammen.
Hvordan ser du på forholdet mellom tekst og melodi i visesangen din?
– Jeg anser tekst og melodi som like viktige i låtene mine. For meg er teksten fortellinga og musikken følelsene, altså slik de fleste bruker ord og toneleie for å formidle noe.
Selv om tekst og melodi har hver sin rolle i Ingeborgs visekunst, legger hun personlig mest stolthet i teksten, og det er ofte den som kommer først i den kreative prosessen.
– De fleste låtskriverne jeg kjenner har en tendens til å starte med musikken, for deretter å bygge på med tekst. Som regel klarer jeg ikke sette toner og melodier om jeg ikke vet hvorfor stemningen skal være slik. Hvorfor skal det føles slik? Hvis man ser på tekst som fortellinga og musikk som følelsene, så kan man vel si at jeg som oftest behøver en forhistorie til følelsen, og ikke en følelse som skaper en historie.
Speiler følelsene i samspillet mellom melodi og tekst
Ser man på musikken som en måte å formidle følelser på, gir visekunst en ekstra dimensjon sammenlignet med ren tekst. Til tross for at teksten er viktig for Ingeborg, innrømmer hun at hun ikke er så glad i å lese poesi.
– Det er jo synd å si det, men jeg syns poesi blir for kjedelig. Jeg leser det, men det skal så mye til for at jeg virkelig føler det. Unntaket er nok Charles Bukowski, som jeg oppdaget da jeg var rundt 17 år. Hans direkthet, obskøniteter og utilslørte fandenivolskhet inspirerer meg.
I likhet med Bukowskis diktning omtaler Ingeborg sin egen visekunst som muntlig og direkte i sin streben etter å formidle følelser hun ikke har funnet et samsvar med i eksisterende poesi eller musikk.
– Da jeg var tenåring hadde jeg et spesielt sterkt behov for å finne musikk som samsvarte med mine emosjonelle behov, og det var nok mye av grunnen til at jeg begynte å skrive låter for alvor. Jeg behøvde noe å kjenne meg igjen i. Om jeg ikke fant stemninga eller historia jeg lette etter, så forsøkte jeg heller å skrive en låt som formidlet det jeg følte.
Hun forteller at hun ønsker den samme opplevelsen for de som hører henne framføre musikken sin.
– Jeg ønsker at folk skal få noe bra ut av å høre på musikken min. At den kan hjelpe dem å kjenne igjen egne følelser som kan virke vanskelige og uforklarlige. Ofte skal det jo bare én linje til for at man forelsker seg i en låt.
Kan tekst og melodi i samspill virke lindrende? Låta «Farmor» handler eksempelvis om tapet av et familiemedlem som sto deg nært.
– Ja, absolutt. Samspillet mellom tekst og melodi kan virke lindrende ved at man får utløp for det man føler. Det finnes en ambivalens i «Farmor» og i flere av låtene mine.
I låta «Farmor» synger Ingeborg: «Farmor, kanskje vantrivdes e / men e hadd det trygt».
– Det er en ambivalens i det at selv om man har det godt og trygt, så vil man likevel videre. Kall det gjerne et «gresset er grønnere på den andre siden»-kompleks. Jeg tror det er en dobbelhet vi alle kan kjenne oss igjen i.
Visesang som skaper relasjoner
Til tross for at Ingeborg omtaler tekstene sine som muntlige og direkte, legger hun ikke skjul på at hun skriver tekster med flere lag som utfordrer lytteren til å høre litt ekstra godt etter.
Tekstene dine er ofte personlige. Skjømmingsboka handler om ensomhet, identitetssøken og tungsinn. Hvorfor er det så viktig for deg å uttrykke deg gjennom tekst og melodi?
– Det er et veldig godt spørsmål. Det har vel å gjøre med det sosiale behovet man har generelt, uansett om man er introvert. For meg kan det på et vis være tryggere å gå på en scene og formidle noe jeg har øvd inn og har kontroll over, framfor å «improvisere» og småprate på en fest. Musikk handler jo på et plan om å skape sosiale relasjoner.
Tenker du på relasjoner til den som hører på?
– Det handler om behovet for relasjoner generelt. Alle trenger omsorg, kjærlighet og trygghet, og det å i en eller annen grad kunne plassere hva man føler. Jeg tror at man kan skape relasjoner gjennom kreative prosesser, ved at man uttrykker seg, blir sett, hørt og forstått. Og med «å uttrykke seg» mener jeg også at man kan kjenne seg igjen i andres uttrykk, og dermed lære å uttrykke seg.
I låta «Historie» sier du at «ordan kjem i veien førr meininga»…
– Jeg tror det handler om at jeg er redd for å si feil, eller at det jeg sier kan tolkes feil eller misforstås. Når du prøver å prate om en tematikk så kan det kjennes veldig vanskelig å finne de rette ordene slik at man blir forstått. Det å lage en låt er derimot en mye mer kontrollert måte å uttrykke seg på.
Jager etter originalitet
Som inspirerende tekstforfattere i musikken trekker Ingeborg fram Tom Waits og Leonard Cohen.
– Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva de gjør, men de klarer definitivt å skape originale linjer. Mye av popmusikk i dag er basert på noe vi har hørt før, det er ikke så mye fokus på å skape originale linjer som det gjerne er i visesang.
Selv jager hun som sine forbilder etter originalitet i sitt behov for å uttrykke det usagte gjennom visesang.
– Det er et behov for å si noe som ikke har blitt sagt, et behov for å finne svar på en følelse jeg ikke har funnet svar på et annet sted. Hvis jeg kjenner til en låt som representerer den følelsen, skal det ganske mye til for at jeg lager noe som ligner. Da «har» jeg jo låta allerede. Det er ikke så nøye om den er min eller noen andres.
Har du opplevd noen særlig sterke lytteopplevelser selv? Kanskje en sang som er veldig sterk, hvor tekst og melodi bare må høre sammen?
– Den første låta jeg kommer på er «Chelsea Hotel No. 2» av Leonard Cohen, hvor han synger «We’re ugly but we have the music». Den har jeg spilt live noen ganger. Ellers er jeg jo veldig fan av Joni Mitchell og Nick Cave som lager nydelige tekster og melodier. Og så er jeg jo heldig nok til å ha arbeidet med fire av mine skandinaviske favoritter: Ingvild Austgulen (Nuorta/Opphav), Stefan Sundström, Fredrik William Olsen (Kråkesølv) og Erling Ramskjell.
Men på toppen av disse trekker Ingeborg Tom Waits fram som en utømmelig kilde av morsomme ordspill blandet med blodig alvor.
– Jeg kjenner meg veldig igjen i sitatet hans: «I like beautiful melodies telling me terrible things». Om jeg bare får velge én låt så er det nok den her jeg hører mest på nå for tiden:
I’m leavin’ my family // and leaving my friends // My body’s at home // but my heart is in the wind // where the clouds are like headlines // on a new front page sky // My tears are salt water // and the moon’s full and high.
Ingeborg Oktober deltar i paneldiskusjon om musikklyrikk under Ugressfestivalen 2019:
12.09.19, kl. 19.00. Lokal Scene
Tekstas plass i musikk
Ingeborg Oktober, Pedro Carmona-Alvarez, Eivind Buene og Nora Bilalovic Kulset
80/50
Kjøp billett her