Tekst: Edith Embla Frydenlund
Klokka nærmer seg syv, og allerede er stemningen på topp på Tyven, som for første gang skal få æren av å huse årets midtnorske delfinale i poesislam. Jurybordene har blitt valgt, mikrofonen står klar på scenen og spente deltagere finner seg til rette ved det reserverte bordet bakerst i lokalet.
Arrangementet sparkes i gang med et rungende «ja!» fra rapper og aftenens anfører, Trond Wiger. Stemningen for kvelden blir satt av den følgende livsbejaende improen som snirkler seg omkring nettopp dette ordet: «Ja!»
I lokalet sitter det både gjengangere og ferske slam-besøkende, og for disse nykommerne forklarer Wiger slampoesi så nøkternt og enkelt som at «slampoesi er å stå på en scene og lese en tekst.» Videre forklarer han at publikums jobb er å være en støtte for den som står på scenen – en jobb de gjennomfører med glans utover kvelden.
Kveldens første runde åpnes av Ingrid Bjørnstad, med diktet «Ode til en mamba». Det nostalgiske praktstykket handler ikke om slanger, men om mambakarameller, barndom, lørdagsgodt, venninner og leirskole. Det samme tilbakeskuende blikket preger flere av bidragene som følger etter, fra Bjørn Jansens hjertesukk om at ting ikke lenger er som det var for gamle menn, til Kari Anne Byes humoristiske og tvetydige mimring om de kjekkeste guttene i klassen som kastet stein på jentene. Publikum får gleden av å nyte et spekter av dialekter, språk og ulike temaer, som presenteres av deltagerne på en måte som både rører og morer. Innen den første runden er over, sitter alt latteren løst.
Runde to innledes med nok en fremføring av Wiger. Diktet streifer innom store temaer, individet mot verden, kjærlighet og frykt, og åpner for refleksjon og ettertanke før han ender på en lettere tone. Som en slags motsatt nostalgi fra det man ble introdusert for i forrige runde, avslutter Wiger diktet med at han gleder seg til å bli en høylytt, gammel mann.
Igjen presenterer deltagerne en rekke temaer, mange viktige, som artsutryddelse og krig, sårbare bønner og funksjonshemmedes rettigheter. Med elegant og velplassert humor, bevares likevel den løse, gode stemningen som ble etablert allerede tidlig i arrangementet. Juryen utfører kåringene med entusiasme, og publikum stemmer i med latter, jubel og buing når poengsummene fra juryene dupper under seks av ti.
Helle Nystad trår til med et velformulert skråblikk på den såkalte sommeridyllen, innledet med den kraftfulle og skarpskårne linjen «shit, shit, shit. Nå kommer den tida med dritt.» Nicoline W. Bråten avslutter runden med et dikt om roller, drømmer og selvbilder, gode og kjipe dager. Temaet er alvorlig, men diktet løses opp med humor og gode, velplasserte linjer som publikum kan kjenne seg igjen i.
Den tredje og siste, avgjørende runden innledes passende nok med Eren Gudnys dikt som omhandler selve diktningen, om egne forventninger om å endre verden gjennom poesi, å slenge angsten på papiret, men så er det slik at hun likevel alltid ender opp med å skrive om gutter. Etter dette følger flere sterke bidrag. Ingrid Bjørnstad leser et gripende dikt om tapte venner, og stiller spørsmålet om hvorfor ikke vennskapsbrudd blir sett på som like tungt og trist som når det blir slutt med en kjæreste. Nicoline W. Bråten haler i land kveldens første ti-poenger med et dikt som etterlater publikum både overrasket og lattermilde. Like på følger Helle Nystad opp med en av kveldens stødigste fremføringer, som høster rungende applaus fra publikum og hele tre tiere fra publikumsjuryene.
Spenningen før vinnerne annonseres er til å ta og føle på, og når Wiger spør publikum om de er klare for å høre resultatene, er det først helt, helt stille. Wiger må spørre igjen, «er dere klare for resultatene?», og den spente stemningen sprekker i ja-rop og oppspilt applaus.
Blant flere sterke og dyktigere slampoeter, er det tilslutt Helle Nystad som går av med førsteplassen, etter tre stødige, velbalanserte og engasjerende fremføringer. Hun får muligheten til å representere Midt-Norge i NM i poesislam i Oslo senere i år.
Det var et engasjert og beveget publikum som kunne bevege seg hjem etter denne begivenheten på Tyven en høstkveld i september. Om flere i publikum fikk lyst til å stå på scenen? Ja, flere hender steg i været da Wigen stilte spørsmålet halvveis inn i den andre runden.
Fikk du også lyst til å bli en del av det voksende slammiljøet i Trondheim? Da har du mulighet til å prøve deg på scenen under Litterært Kollektivs poesislameventer, som for eksempel allerede på fredag 25. oktboer kl. 19.00 på Antikvariatet!