Da jeg fylte ni år fikk jeg en hamster i bursdagsgave. Rettere sagt, jeg fikk et gavekort på hamster. Mamma hadde printet ut et A4-ark med masse hamsterbilder, og i Comic Sans stod det at jeg skulle få en hamster når jeg kom hjem fra ferie. Den samme bursdagen fikk jeg Torun Lians Bare skyer beveger stjernene av farmoren min. Boka var med meg på lange hytteturer og ble flittig lest. Da jeg endelig fikk hamsteren, et lite grått vesen, kalte jeg ham Pilten, etter en av karakterene. Pilten var broren til Maria, hovedpersonen i Bare skyer beveger stjernene. Han dør av kreft før boka starter, og som karakteren var hamsteren Pilten liten, puslete og høyt elsket.
Maria er elleve år da broren dør og hun blir sendt alene til besteforeldrene i Bergen. Der blir hun kjent med Jakob, og later som om broren fremdeles lever. Men da hun kommer hjem igjen er moren hennes borte, dratt for å sørge i fred. Igjen er bare Maria og pappaen hennes. Da jeg leste boka som niåring skjønte jeg det ikke, men nå innser jeg at Marias mor blir alvorlig deprimert. Et eksempel av mange på at leseropplevelsen av samme bok kan forandre seg gjennom livet, for vi lærer nye ting og har fått andre opplevelser. Det er en bok om å miste noen, så det er en virkelig trist bok, men det var likevel en av favorittbøkene mine da jeg vokste opp. Og kanskje det er nettopp fordi det var den boka som lærte meg at bøker kan få deg til å føle ting for mennesker som bare er funnet opp.
Jeg startet å ligge lenge oppe om kveldene og lese, mens jeg kunne høre Pilten romstere rundt i buret sitt. Jeg begynte å hamstre bøker på korpsets loppemarked, bare for å levere dem tilbake neste loppemarked da jeg hadde lest dem ferdig. Bare skyer beveger stjernene viste meg at bøker ikke bare kunne være spennende eller morsomme, men vonde og undrende. Og at selv om stjernene noen ganger ser ut som de flytter på seg, står de alltid stille, det er skyene foran som beveger seg. Den hjalp meg å innse at også voksne gjør feil og har følelser. For det er en del av bøkers magi, at de gir deg innsyn i andres liv, både de spennende eventyrene og de såre følelsene.
Men, i tillegg til leseglede (og vissheten om at stjernene alltid står stille) gav Bare skyer beveger stjernene meg en annen lekse: Da hamsteren Pilten døde litt for tidlig, akkurat som Pilten i boka, lærte jeg ikke å kalle opp noen du er glad i etter karakterer som dør. Så uansett hvor mye jeg har likt en bok og personene i den, har jeg ikke kalt opp noen etter dem, verken hamstere eller gullfisker.
I sommer leser Litterært Kollektiv sine barndomshelter på nytt, som en oppvarming til årets Ugressfestival 17.-20.oktober. Ny tekst publiseres hver fredag.